Generell informasjon

Postadresse
KORNBØNDENES INTERESSEORGANISASJON
Høyvangvegen 40
Blæstad
2322 RIDABU

E-post kio@kio.no
Tlf 957 69 860

Godt fornøyd med regjeringens landbrukspolitikk

19. januar 2012

Godt fornøyd med regjeringens landbrukspolitikk
- Intervju med Terje Aasland – Leder Næringskomiteen, Ap
På Kornet fikk audiens hos lederen i næringskomiteen på Stortinget, Terje Aasland i forkant av at landbruksmeldinga ble lagt fram. Intervjuet er derfor supplert med spørsmål sendt på nyåret. Svarene både i for- og etterkant er runde, noe en politiker vil si gir muligheter for gode løsninger, mens andre vil si begrenser muligheten til å vurdere om målene er nådd.

I og med at det er jobbet mye med landbruksmeldinga denne stortingsperioden har landbruk tatt mye tid for Næringskomiteen sier Aasland. Landbruk er interessant for oss politikere siden vi har mange virkemidler vi kan benytte og mat berører oss alle, uansett samfunnslag og hvor maten kommer fra. I tillegg er det, for de fleste nordmenn, kort vei til nærmeste bonde i slekta, fortsetter han.

Hvordan er du fornøyd med meldinga, Aasland?
Jeg er godt fornøyd! Vi har laget ei melding som er dagsaktuell og vil være med og prege landbruket framover. Vi ønsker også at flest mulig skal lese i meldinga og har derfor jobbet mye med språket i den nå på slutten.
Gir den noen konkrete svar eller prioriteringer?
Jeg vil vel si at meldinga gir få konkrete svar på politikken framover. Dette blir fortsatt lagt til samarbeidet med organisasjonene, spesielt jordbruksoppgjørene. Men jeg vil si at vi lager ei melding som prioriterer landbruk over hele landet. Dette er legitimiteten for norsk jordbruk.

Hva ønsker du at meldinga skal kunne være med og løfte, og som ikke har vært den store suksessen med regjeringens politikk?
Jeg synes ikke vi har klart å gjøre det attraktivt nok å ta over norske gårdsbruk. At teknisk utvikling og effektivisering gjør at vi får en avskalling av bønder må vi akseptere. Men også politikken har stor betydning for interessen for å ta over garder, eller for å gjøre yrket mer positivt.

Hva vil du si om kornpolitikken, både i fortid og framover?
Jordbruksoppgjøret i 2011 var et svært godt oppgjør for kornbønder. Oppgjøret ga en økning i kornprisen som var så stor at god jord blir prioritert til korn. Dette vil være viktig for den videre politikken: Den beste jorda skal brukes til intensive kulturer og korn. På den måten vil vi fortsatt ha et differensiert landbruk over hele landet.
Vi ønsker ikke en vesentlig endring av bruken av den dyrka jorda i Norge. Personlig mener jeg også at det lønner seg med støtte til produksjon heller enn til areal for å sikre en stor produksjon.

Hvilke trender ser du for øvrig som du vil kommentere?
Leiejordsproblematikken! Med snart 50 % leid jord i snitt blir framtida mer uforutsigbar for de som fortsatt vil drive. På den andre siden må også de som leier ta vare på dyrkajorda, selv om den er noe mer marginal. Jeg mener derfor at vi må sette strengere krav til både utleier og leier, slik at jorda ikke går ut av drift. Slik det er nå er det stort fokus på nedbygging av jord, mens jord som går ut av drift «i andre enden», ikke får noen oppmerksomhet.

Den 10.1 sendte jeg 3 supplerende spørsmål og fikk disse svarene i løpet av kort tid:
Hvilken posisjon mener du korn har for å oppnå produksjonsmålene i meldinga (vi skal holde selvforsyningsgraden med forventet 20 % befolkningsøkning de neste 20 årene)
Opprettholdelse og utvikling av kornarealene er nøkkelen for å nå målene i meldinga.
Når det gjelder utdypingen av kornproduksjonen i årene framover synes jeg dette er vanskelig å være konkret, men det skjedde jo noe da man gikk over til arealtilskudd. Jeg mener derfor god eller optimal utnyttelse av eksisterende areal er avgjørende viktig, jeg antar at utviklingen også vil tilsi økte volumer på eksisterende areal. Med dette som basis må vi ha som inngang til framtida at man er særdeles oppmerksom på kornarealenes betydning for veivalg vi nå gjør i jordbrukspolitikken. Variert bruksstruktur, hele landet etc.
I høringen fredag 6.1. dokumenterte Norske Felleskjøp at selvforsyningsgraden er langt lavere enn de offisielle tallene, når en tar import av kraftfôrråvarer med i regnestykket. Hvordan ser du på denne måten å regne selvforsyningsgrad på?
Det blir svært komplisert, vi ønsker å utvikle de mulighetene vi har basert på realiteter, dette betyr at vi har satt et mål som vi vil styre etter. Det kan bety noe økt import av kraftfôr, men det svekker ikke behovet for å underbygge dagens kornareal.

Hvordan synes du meldinga er mottatt av bønder og bøndenes organisasjoner?
Jeg synes meldinga er godt mottatt generelt sett, men samtidig vil jeg understreke at flere har etterlyst mer konkrete tiltak. Til det siste vil jeg si at dette skal vi selvfølgelig jobbe med i tida framover, vi ønsker å være så tydelige på framtida som mulig, men samtidig ikke være så detaljorienterte i meldinga at vi ødelegger framtidas muligheter. Det viktigste er uansett at skal vi nå målene i meldinga og konkretisere tiltak deretter så vil en fortsatt rød-grønn regjering være det sterkeste virkemiddelet og den beste garantien for å nå målene.

Tekst og foto: Harald Solberg

Del denne siden med andre!

Share on Facebook

© 2019 KIO